De første myntene i historien ble produsert i det 7. århundre f.Kr., og de ble opprettet i to forskjellige steder i verden: det antikke Kina og Lydia i nåværende Tyrkia.
I Kina ble myntene laget av bronse og ble kalt «ban liang», som betyr «teller av halvparten av en unse» på kinesisk. Disse myntene var små og runde, og de hadde et hull i midten, som det var vanlig å tre dem på en snor.
I Lydia var de første myntene laget av en legering av gull og sølv som ble kalt «elektron». Disse myntene var også små og runde, og de hadde en gravering av en løve eller en okse på en av sidene.
Myntene ble oppfunnet av mennesker som ønsket å skape en enhetlig enhet for å handle med, og de lærte raskt at mynter hadde fordelen av å være mer bærbare og mer holdbare enn andre varer som ble brukt som betalingsmiddel.
I tidlige tider ble verdien av myntene bestemt av vekten og mengden av edle metaller de inneholdt. I Kina ble bronsemyntene veid på en liten balanse som ble kalt «dette», mens i Lydia ble mynter veid på en større vekt som ble kalt «talent».
Mynten i Lydia ble spredt videre blant de greske byene langs kysten av Middelhavet, og de la grunnlaget for utviklingen av det greske myntsamfunnet. Disse myntene hadde ofte graveringer av greske guder og helter på en av sidene.
Over tid ble det også vanlig å prege myntene med portretter av konger og keisere. Myntene ble produsert ved å støpe en myntform i form av en skålformet plate, og deretter å hamre en tynn metallskive inn i formen for å lage mynten.
Myntene spilte en viktig rolle i den økonomiske utviklingen og handelen i det gamle samfunnet, og ble raskt adoptert av mange forskjellige kulturer rundt om i verden. I dag holder myntene fortsatt en viktig rolle som betalingsmiddel og samleobjekt.