Den norske énøringen, også kjent som énøre mynten, er den minste enheten i Norges offisielle valuta, norske kroner. Til tross for sin beskjedne verdi og størrelse, har denne lille mynten en lang historie og symboliserer norsk økonomi og kultur.
Énøre mynten ble introdusert i Norge i 1875 som en del av et nytt desimalisert valutasystem. Tidligere hadde Norge brukt et system med skilling og orter, men dette ble avviklet til fordel for en enhetlig valuta basert på kroner og øre. Énøre mynten ble laget av bronse og hadde en diameter på 15 mm.
Mynten bar initialene til kong Oscar II, som var konge av Norge og Sverige på den tiden. På forsiden av mynten kunne man se kongens profil, mens baksiden viste en verdiangivelse på 1 øre samt initialene N.M. (Norges Myntverk). Disse tidlige énøre myntene ble produsert fram til 1917.
Etter dette gjennomgikk énøre mynten flere designendringer. Fra 1917 til 1941 bar mynten et motiv av en liten krone på baksiden, og fra 1941 til 1963 ble baksiden preget med en stilisert løve. Etter 1963 ble mynten produsert i aluminium og bar ulike botaniske motiver, som blomster og blader.
Énøre mynten hadde vært i bruk i mange tiår, men med den økende inflasjonen på 1970- og 1980-tallet begynte verdien av énøre å minke. I 1992 ble det besluttet å fase ut bruk av énøre som betalingsmiddel. Dette skjedde gradvis, og den siste dagen man kunne bruke énøre mynten i butikker og andre steder var 1. mai 2012.
Selv om énøre mynten ikke lenger er i omløp som betalingsmiddel, er den fortsatt et symbol på norsk økonomi og kultur. Den minner oss om en tid da småmynter hadde en betydelig verdi og ble brukt til å kjøpe alt fra godteri til aviser. Énøre mynten er også populær blant samlere, og eldre utgaver kan være verdt mer enn sin opprinnelige verdi.
Énøre mynten er et bevis på Norges økonomiske og historiske utvikling. Den minner oss om hvordan valuta og betalingssystemer har endret seg over tid, samtidig som den står som et symbol på norsk identitet og nasjonalstolthet. Denne lille mynten har en stor historie, og selv om den ikke lenger er i bruk til daglig, vil den alltid være et ikon for norsk økonomi og kultur.