Norsk mynthistorie går tilbake til middelalderen og omfatter en rekke fascinerende mynter fra ulike tidsperioder. Fra de første sølvmyntene til krone og øre, har norsk myntproduksjon vært en betydelig del av landets historie og kultur.
De første norske myntene ble preget under kong Olav Kyrres regjeringstid i 1060. Disse var sølvpenninger med Christiana Civitas (Oslo) som sted. Myntene ble også kalt Den Moelkiske Penning etter bisp Moelkus, som var myntmester. Myntene skulle være en standardisering av vekten og verdien slik at norske kjøpmenn kunne unngå usikkerhet når de handlet med andre europeiske land.
I middelalderen ble også myntene brukt til å symbolisere kongens og egen selvstendighet. Grynting var en av de første myntene som ble preget etter norsk særpreg. Den var sølvpreget med en kongekrone på den ene siden og en løve på den andre. Myntene ble produsert i perioden 1252-1263 under kong Håkon Håkonssons regjeringstid.
I 1319 ble det første norske riksvåpenet designet, og dette ble brukt på en rekke mynter som ble preget i middelalderen. Blant annet var den norske sølvpenningen fra 1363, preget under Magnus Eriksson, og den norsk-svenske mynten fra 1382, preget under unionskongen Håkon VI, begge med riksvåpenet på den ene siden.
Mellom 1814 og 1874 ble den første norske valutaen skapt, kjent som Speciedaleren. Denne valutaen var sølvpreget og inndelt i 120 skilling. I 1874 ble krone og øre innført som ny valuta, og året etter ble den første norske gullmynten preget. Det var en prøvemynt på 20 kroner med kong Oscar II på den ene siden og et norsk løvetannspryd på den andre.
I årene som fulgte, fortsatte Norge å prege en rekke ulike mynter, inkludert jubileumsmynter og minnemynter for å markere viktige nasjonale og kulturelle hendelser.
I dag har Norge en moderne valuta som ikke lenger er sølv- eller gullpreget, men arven etter landets rike mynthistorie lever videre gjennom ulike samleobjekter og utstillinger. For mange er gamle norske mynter en spennende måte å lære om landets historie og kulturarv på.