Kongsberg mynt er en sentral del av Norges historie, som fremdeles er tilgjengelig for dedikerte samlere. Disse myntene ble produsert mellom 1686 og 1926 og er kjent for sin høye kvalitet og særegne design. De er også viktige på grunn av deres rolle i norsk økonomi og tilknytning til den norske statsmakten.
Historien om Kongsberg mynt begynner med den norske bergverksdriften, som var en av de viktigste kildene til inntekter for den norske staten i flere hundre år. Kongsberg Sølvverk var en av de største gruvekompleksene i Norden, og produksjonen av mynter var en av de viktigste oppgavene deres. Kongsberg ble et sentralt sted for produksjon av mynter i 1686, da den norske kongen, Christian V, bestemte at Kongsberg Sølvverk skulle produsere all norsk mynt. Det var i denne perioden at Kongsberg mynt ble kjent for den høye kvaliteten og for å være en av de mest stabile valutaene i Norden.
De første Kongsberg-myntene som ble produsert i 1686 var dalere. Disse var tunge sølvmynter som var ment å være en av de viktigste myntene i det norske økonomiske systemet. Dalerne bærer flere symboler som viser til rikets historie, som et portrett av kongen og en løve, som var den kongelige våpenet. De var også ofte dekorert med blomster og andre designelementer.
I 1739 ble det utviklet en ny type mynt kjent som speciedaler, som skulle være en mer stabil mynt. Kongsberg Sølvverk produserte speciedalerne til 1816. Disse myntene var mye lettere enn de tidligere dalerne og hadde et enklere design med mer avansert teknologi for gravering og preging. Speciedaleren er flittig samlet av norske og utenlandske samlere, og regnes som en av de viktigste norske myntene.
I 1816 tok den norske Staten over produksjonen av mynter fra Kongsberg Sølvverk. Staten fortsatte å produsere speciedaler frem til 1873 da den norske krone ble innført som valuta. Selv etter at Kongsberg ble avviklet som produksjonssteder for norsk mynt, lever arven videre som en av Norges viktige bidrag til verdens numismatikk.
En stipendiat ved Universitetet i Oslo, Mari Fasting, skrev i 2017 sin ph.d-avhandling om Kongsberg mynt, der hun utforsket aspekter av produksjon, teknologi og design. Fasting fant at Kongsberg-myntene var preget av en kombinasjon av teknisk modernisme og tradisjonell kunst. De var også gjenstand for forskjellige politiske og økonomiske interesser etter hvert som årene gikk.
I dag er Kongsberg mynt fortsatt en populær gjenstand for samlere over hele verden og er tilgjengelig for kjøp på auksjoner, på nettet og i fysiske antikvitetsbutikker. Disse myntene gir et unikt innblikk i Norges historie og er en minnerik påminnelse om den viktige rollen som Kongsberg Sølvverk spilte i utviklingen av det norske økonomiske systemet.