Norges første mynt ble til under kong Harald Hårfagre, rundt år 960 e.Kr. Det var en såkalt «sølvpenning», med en verdi tilsvarende omtrent en halv daglønn for en tjenestemann eller håndverker på den tiden.
Mynten hadde en diameter på rundt 20 millimeter og veide cirka 1,2 gram. På den ene siden var det bilde av en løve med en enkel innskrift, mens den andre siden hadde et kors med omskrift på latin.
Det er ikke kjent nøyaktig hvor mynten ble preget, men det antas at det kan ha vært i Bergen eller Trondheim. Det kan også ha vært laget av en engelsk myntmester som var på besøk i Norge på den tiden.
Norges første mynt var ikke bare et symbol på økonomisk utvikling, men også et symbol på nasjonal enhet. En felles valuta gjorde det lettere å handle og drive handel mellom forskjellige deler av landet. Det var også viktig for kong Harald å demonstrere sin makt og autoritet ved å prege egne mynter, som var et symbol på kongens kongemakt.
I dag finnes det kun få eksemplarer igjen av Norges første mynt, og de er veldig sjeldne og verdifulle. De fleste av dem er nå i besittelse av museer og private samlere, som verdsetter myntene for deres historiske og kulturelle betydning.
Norges første mynt markerer starten på en lang tradisjon for norsk myntproduksjon, og det er spennende å tenke på at denne lille «sølvpenningen» har spilt en så viktig rolle i landets historie.